søndag 28. september 2008
torsdag 25. september 2008
Sporty tendenser
Jepp, nå har det hendt igjen, Hilde har begynt å trene. Dette er en ting som vanligvis inntreffer sånn omtrent en gang i året. Samvittigheten og den voksende magen får meg med jevne mellomrom til å ta til fornuften, bestemme meg for å begynne å trene, sverge og love meg selv at DENNE gangen skal jeg klare å trene ofte og lenge, og så begynne å skryte til venner og kjente om at jeg har begynt å trene. Gjennomsnittlig pleier jeg vel å klare en 3-4 treningsøkter før jeg gir opp hele prosjektet.
Vel, et nytt treningsprosjekt er nå i gang. Jeg kjøpte medlemskort til treningssenteret på universitetet på lørdag. Og jeg har faktisk trent tre ganger etter det! På en liten uke! Dette er meget bra til å være meg. Denne gangen har jeg nemlig alliert meg med Karina, en god venninne fra statsvitenskapen. Karina har trent ganske lenge, så hun er flink til å ta seg selv i nakken og komme seg på trening selv om hun ikke har så lyst. Og nå drar hun meg med i tillegg. Dessuten er hun utrolig flink til å motivere, a la kommentarer som "stå på Hilde, tenk på den spretne rumpa du kommer til å ha om et par måneder". Dette er noe helt annet enn de tidligere treningsprosjektene mine, der jeg som regel har slengt på meg joggesko og satt av gårde på egen hånd. Å jogge alene er en treningsform jeg IKKE vil anbefale for dem som vanligvis stønner og vrir seg bare ved tanken på fysisk aktivitet, altså sånne som meg.
Men det blir altså spennende å se hvor lenge jeg klarer å holde på denne gangen. Jeg tør ikke å ha for høye forhåpninger; jeg kjenner meg selv for godt til å tro at jeg nå kommer til å bli en fanatisk treningsnarkoman. Men likevel kan jeg ha litt tro på opplegget denne gangen. Og det er av en enkel grunn: jeg syns det er kjekt å gå på trening nå. Det er kjekt fordi jeg trener sammen med en venninne, og det er så vanvittig mye bedre å gå på treningsstudio med varierte treningsmetoder, enn å jogge alene langs veien. Og så blir jeg jo så vanvittig fornøyd og stolt av meg selv etterpå! Den følelsen er verdt en time med svetting og slitne muskler!
Vel, et nytt treningsprosjekt er nå i gang. Jeg kjøpte medlemskort til treningssenteret på universitetet på lørdag. Og jeg har faktisk trent tre ganger etter det! På en liten uke! Dette er meget bra til å være meg. Denne gangen har jeg nemlig alliert meg med Karina, en god venninne fra statsvitenskapen. Karina har trent ganske lenge, så hun er flink til å ta seg selv i nakken og komme seg på trening selv om hun ikke har så lyst. Og nå drar hun meg med i tillegg. Dessuten er hun utrolig flink til å motivere, a la kommentarer som "stå på Hilde, tenk på den spretne rumpa du kommer til å ha om et par måneder". Dette er noe helt annet enn de tidligere treningsprosjektene mine, der jeg som regel har slengt på meg joggesko og satt av gårde på egen hånd. Å jogge alene er en treningsform jeg IKKE vil anbefale for dem som vanligvis stønner og vrir seg bare ved tanken på fysisk aktivitet, altså sånne som meg.
Men det blir altså spennende å se hvor lenge jeg klarer å holde på denne gangen. Jeg tør ikke å ha for høye forhåpninger; jeg kjenner meg selv for godt til å tro at jeg nå kommer til å bli en fanatisk treningsnarkoman. Men likevel kan jeg ha litt tro på opplegget denne gangen. Og det er av en enkel grunn: jeg syns det er kjekt å gå på trening nå. Det er kjekt fordi jeg trener sammen med en venninne, og det er så vanvittig mye bedre å gå på treningsstudio med varierte treningsmetoder, enn å jogge alene langs veien. Og så blir jeg jo så vanvittig fornøyd og stolt av meg selv etterpå! Den følelsen er verdt en time med svetting og slitne muskler!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
