Tøffe tider

Det er ikke enkelt å holde motet og konsentrasjonen oppe når det står veldig mye på plakaten på en gang. Har man vært flink og pliktoppfyllende på ett punkt, har man fortsatt mange andre ting å bekymre seg eller ha dårlig samvittighet for. Denne følelsen har en tendens til å dukke opp spesielt mye rundt eksamenstider. Har jeg vært flink på jobb, er jeg likevel stressa for eksamen. Når jeg sitter og leser pensum, har jeg dårlig samvittighet for husarbeidet som hoper seg mer og mer opp. Føler jeg at jeg begynner å få kontrollen på ett fag, er jeg fortsatt stresset for de andre fagene jeg skal ha eksamen i. I slike tider er det litt for lett å ty til lettvinte - men ufornuftige - hjelpemidler for å få hjernen til å slappe av og koble ut en stund. Tenker da spesielt på å ta noen øl etter jobb. Det kan jo selvfølgelig være helt greit en gang i blant, men i tider som disse er det fristende å ta noen øl litt for ofte. Det er ikke lett å holde seg selv i nakken! Jeg må nok bli flinkere til å finne andre metoder for å stresse ned. Jeg har ikke vært så flittig med trening i det siste, men jeg vet at det er en god måte å håndtere stresset på.
Det som også kan få meg til å slappe av litt er at vi får besøk i morgen. Da kommer pappa, Marianne, Pia og Nora på besøk. For de som ikke kjenner navnene så er Marianne kona til pappa, og Pia og Nora er deres døtre (mine søstre). Jeg har gledet meg til det besøket lenge! Vet ikke helt hva vi skal bruke helgen til, men vi har noen planer. Vi tenkte oss i hvert fall et besøk på Vitensenter og Nidar sjokoladefabrikk. Det blir nok bra.
Ellers har vi litt flytteplaner på gang. En venninne av oss, Christine, har ledig rom i leiligheten der hun bor. Den ligger på Ranheim, som ikke er noe særlig mye mer sentralt enn der vi bor nå. Men det er en enorm forskjell når det gjelder bussforbindelser og nærbutikker. Og så blir det nok kjekt å bo sammen med en venninne i stedet for to gutter vi ikke kjenner så godt. Dessuten er leiligheten til Christine mye finere enn den vi bor i nå. Så forhåpentligvis blir det flytting i januar.
Det var en liten oppdatering på eksamensstresset. Dere kan tro jeg gleder meg til det er over og juleferien kommer. Trøster meg med at det som regel går helt fint :)

Time For Change

Ja, i dag våknet jeg til gladnyheten om at Senator Barack Hussein Obama har vunnet presidentvalget i USA over John McCain. Etter mye om og men i media blir vi endelig gjort oppmerksomme på at "Hockey-mom" Sarah Palin ikke tar over som president etter at John "Metusalem" McCain sansynligvis hadde dødd av alderdom i mars 2009, kun 789 år gammel.
Jeg føler meg litt tryggere på det amerikanske folk nå...

Det amerikanske folk ble heldigvis ikke skremt av "Joe the Plumber" (må ikke forveksles med Jon the Drummer) som snakket om de sterke marxistiske trekkene ved Obamas politikk. Jeg som bor i Norge vet jo at gratis helsetilbud og gratis offentlig skole til alle er ondt, det gjør hverdagene mine ulidelige og det føles som jeg bor i en blanding av Soviet rundt 1934 og Kampuchea under Pål Pot.

De ble heller ikke skremt av nyheten om at det kanskje finnes en video av Obama som snakker med en Palestiner. Jeg forstår ikke hva som skjer i hodene på folk hvis de tenker: "Hm. En mulatt som snakker med en palestiner, han MÅ jo være en terrorist!" Jeg vet at bush-administrasjonen mener det bare er en riktig side i midtøsten-konflikten, og at muslimer ikke er mennesker i motsetning til jøder, og derfor kan slaktes siden alle sammen er terrorister uansett, men jeg tror og håper Obama har en annen oppfatning i den saken.

Men man kan selvfølgelig ikke håpe på all verdens.
Å forandre USA's holdninger til helt enkle ting som rase, krig og religion vil kanskje ta 332 år, like lang tid som det har tatt å svi disse holdningene inn i hjernene og hjertene til folket.

Det kan hende Obama ikke får utrettet flere positive "Changes" enn Jens Stoltenberg og Tony Blair (les:veldig lite positiv forandring). Men det er jo lov å håpe.

Lykke til Obama, verden er nå (nesten helt) i dine hender.

Jon