Time For Change

Ja, i dag våknet jeg til gladnyheten om at Senator Barack Hussein Obama har vunnet presidentvalget i USA over John McCain. Etter mye om og men i media blir vi endelig gjort oppmerksomme på at "Hockey-mom" Sarah Palin ikke tar over som president etter at John "Metusalem" McCain sansynligvis hadde dødd av alderdom i mars 2009, kun 789 år gammel.
Jeg føler meg litt tryggere på det amerikanske folk nå...

Det amerikanske folk ble heldigvis ikke skremt av "Joe the Plumber" (må ikke forveksles med Jon the Drummer) som snakket om de sterke marxistiske trekkene ved Obamas politikk. Jeg som bor i Norge vet jo at gratis helsetilbud og gratis offentlig skole til alle er ondt, det gjør hverdagene mine ulidelige og det føles som jeg bor i en blanding av Soviet rundt 1934 og Kampuchea under Pål Pot.

De ble heller ikke skremt av nyheten om at det kanskje finnes en video av Obama som snakker med en Palestiner. Jeg forstår ikke hva som skjer i hodene på folk hvis de tenker: "Hm. En mulatt som snakker med en palestiner, han MÅ jo være en terrorist!" Jeg vet at bush-administrasjonen mener det bare er en riktig side i midtøsten-konflikten, og at muslimer ikke er mennesker i motsetning til jøder, og derfor kan slaktes siden alle sammen er terrorister uansett, men jeg tror og håper Obama har en annen oppfatning i den saken.

Men man kan selvfølgelig ikke håpe på all verdens.
Å forandre USA's holdninger til helt enkle ting som rase, krig og religion vil kanskje ta 332 år, like lang tid som det har tatt å svi disse holdningene inn i hjernene og hjertene til folket.

Det kan hende Obama ikke får utrettet flere positive "Changes" enn Jens Stoltenberg og Tony Blair (les:veldig lite positiv forandring). Men det er jo lov å håpe.

Lykke til Obama, verden er nå (nesten helt) i dine hender.

Jon